Bremsneshola

Bremsneshola

Bremsneshola er Norges største hule og strekker seg 80 meter inn i sørsiden av Bremsneshatten. Inngangen ligger høyt i fjellveggen — du klatrer opp over en ur for å komme dit, og går så ti meter ned til hulegulvet. Innerst i hovedrommet fører en trang passasje noen meter videre inn til et indre rom på omtrent tre ganger åtte meter. Adkomsten er mer dramatisk enn i de fleste huler, og størrelsen gjør strevet verdt det.

Sørsiden av Bremsneshatten har vært et sted for mennesker i nesten ti tusen år. Boplasser fra Fosna-kulturen — blant de eldste vi kjenner i Norge — er funnet like i nærheten. Hula har vært gravd i på uformelt vis de siste tre hundre årene; en pilspiss av rødlig jaspis, datert til bronsealderen (1800–900 f.Kr.) og av en type som er vanligst i Nord-Norge, ble funnet ved bakveggen i 1960. Håndverket har fått enkelte til å mene at den ble lagt der som en offergave, ikke mistet.

Fem meter inne står en steinmur på 3,5 meter. Forskere på 1700- og 1800-tallet brukte betydelig tid på å gruble over den. Dagens forståelse er at den opprinnelig ble bygget opp av havet og senere forsterket med tømmer, men det nøyaktige formålet er fortsatt ukjent. Gamle beretninger gikk ut fra at hula var et tilfluktssted for fredløse og skipbrudne — de visste ennå ikke hvor langt tilbake bruken av slike steder gikk.